Gjestebloggere

En gjesteblogg av Solveig Fredriksen fra Trondheim.Tenk å lage så mye styr og klaging i forkant av en 10 mil lang sykkeltur. Jeg burde ha forstått at dette ville vi greie, vi hadde jo bestemt oss på forhånd at vi skulle klare dette. Selve sykkelturen var et eventyr ispedd noen grøssere og overraskelser som ga følelsen av å være en del av et lite mareritt, men det er glemt nå.

En gjesteblogg av Solveig Fredriksen fra Trondheim. ”Legg deg ned”, hikstet Elin mellom latteranfallene. ”Jeg vil ta et bilde av deg” fortsatte hun. Jeg hadde akkurat kommet meg haltende og forslått over et lyskryss. Rett før Elin sitt latterutbrudd hadde vi stoppet for rødt lys på vei hjem fra en rimelig tøff treningsrunde. Jeg hadde vippet meg elegant ut av en av de nye sykkelpedalene, men lente meg, av uforklarlige grunner, til motsatt side. Jeg klarte å falle elegant ned på fortauet, men jeg innrømmer gjerne at det måtte ha sett rimelig dumt ut. Det var fult av biler i alle retninger og alle pekte og lo, sammen med Elin.

En gjesteblogg av Solveig Fredriksen fra Trondheim. ”Hvem er disse medmenneskene som skal sykle fra Lindesnes til Nordkapp?” for gjennom hodet mitt sist søndag. ”hvor tar de det fra?” Selv lå jeg på sofaen med hodet ned i en bøtte og var ikke i stand til å drømme meg langt vekk en gang. Jeg var for første gang i mitt liv smittet av omgangssyke, og det var etter at jeg hadde syklet 4,3 mil for første gang i mitt liv.

En gjesteblogg av Solveig Fredriksen fra Trondheim. «Det går så det griner, dette er helt herlig» skriker Torill bak meg. Vi er på vår første treningstur sammen. Det er 2. mai, 4 grader og det regner sidelengs.