Oss

Jeg er en kvinne i min beste alder, beveger meg i stormskritt mot de 50 år. Eldes med stolthet og har ingen ønsker om å være "forever young".

Livet mitt består av to ting: Familie (mann og to barn) og jobben i Stine Sofies Stiftelse.
 

Hver dag gleder jeg meg til å gå på jobb. Arbeidet for en barndom uten vold gir meg energi og mening i hverdagen. Ellers er jeg en en person som egentlig er motstander av fysisk aktivitet :O) Jeg har aldri likt å trene og undrer meg stadig over alle de som sier det er så deilig å trene. Hvorfor trener de ikke mer da? Men jeg vet at det er bra for kropp og sjel å bevege seg. Derfor iverksetter jeg prosjekter som krever at jeg må ta på treningsklær og få opp pulsen på max nivå. Mitt livs største prosjekt var da jeg i 2010 krysset Grønlandsisen på ski sammen med blant andre Cecilie Skog, phu..det var tungt, men jeg klarte det. 
 

Sykkelturen Norge på langs gir meg en unik mulighet til å treffe mennesker langs hele kystnorge. Da vi skal holde foredrag nesten hver kveld vil flere få fokuset på viktigheten av en barndom uten vold. Kanskje jeg kan være med på at noen der ute sier i fra "om det er noe med den ungen". Det vil bety at flere voksne vil kunne avdekke og forebygge overgrep mot barn. 

 

Jeg møter mennesker hele tiden som sier at sykkelturen kommer til å bli kjempetøft, ja men det vet jeg da. Men det er mye tøffere for de barna der ute som har en barndom fylt med vold og overgrep. Derfor skal jeg klare å sykle Norge på langs :O)

 

Mitt livsmotto: "Dette har jeg aldri gjort før, så det vil jeg helt sikkert klare" Pippi Langstrømpe.   

Hei, jeg heter Gunn Kristin Berg, er 48 år og kommer fra Stavanger, bosatt i Sandnes. 
 

For snart 6 år siden ble jeg og min familie godt kjent med Ada Sofie Austegard og Stine Sofies Stiftelse. Vår datter Ingrid-Elisabeth ble skutt og drept på Hommersåk 22. januar 2006. Det var kun noen måneder før hun skulle blitt 17 år. Vi fikk da selv erfare hvor viktig det arbeidet som stiftelsen gjør er for barn utsatt for vold og etterlatte etter drepte barn. Siden den gang har vi forsøkt så godt vi har kunnet, å støtte opp om stiftelsens viktige arbeid.

 

13. mai 2011 ringte Ada og spurte om jeg ville være med å sykle Norge på langs for en barndom uten vold. Jeg tenkte lynkjapt - eg like ikke å sykle - men svarte uten å tenke mer; JA! 

 

Dette er vel verdt å sykle for. En god sak, og jeg sykler for Ingrid-Elisabeth. Hun hadde ledd godt og sagt ”skjerp deg mamma, dette klare du”. Da Ada ringte var jeg langt nede både psykisk og fysisk. Vi hadde nettopp vært gjennom en vanskelig flytteprosess fra Hommersåk. Den siste tiden vi bodde på Hommersåk greide jeg nesten ikke å gå ut, hadde mye smerter i kroppen som skyltes frykt og det traumet vi har vært gjennom. Jeg har alltid likt å trene, men har aldri syklet noe særlig. Hadde aldri syklet med klikksko, livredd i nedoverbakkene og har ikke sykla lenger enn noen få kilometer. I starten ble det noen møter med asfalten. Nå går det ganske greit med klikkskoa. Fysisk aktivitet er viktig, spesielt når man sliter det har jeg erfart. Det er godt å kunne mestre noe når verden ellers ligger i grus. For min del har trening og en god jobb i Kruse Smith vært med på å holde meg oppe etter at Ingrid-Elisabeth ble drept. Når jeg nå i tillegg får bruke fysisk aktivitet til å være med på en meningsfylt tur er det helt topp. Vi blir jo også kjent med masse nye kjekke folk. 

 

Den største motivasjonen er imidlertid å sykle for Ingrid-Elisabeth og Stine Sofie og alle de barna i dette landet som blir drept. Ugjerningen mot alle barna må aldri glemmes og det å få være med å samle inn penger til forebyggende prosjekt og tiltak som avdekker vold mot barn, gir mening.

Jeg er Aud Ingri Mediaa Lenning og jeg kommer fra Grong i Nord Trøndelag, og er nå bosatt i Stavanger. Jeg er gift og har tre barn og 7 barnebarn.  Jeg er 62 år.

 

Jeg var så heldig å få være med å gå over Grønlands-isen for barns rettigheter i 2010, i regi av Stine Sofie Stiftelse. Dette var en så stor opplevelse at da spørsmålet kom om å være med å sykle Norge på langs for en barndom uten vold svarte jeg ja med en gang.

 

Jeg har lært mye av Ada Sofie gjennom disse årene, og jeg syns det arbeidet hun gjør er stort. Kan jeg på denne måten være med på å sette fokus på dette viktige arbeidet, og kanskje være med å gjøre hverdagen litt lettere for barn som lider pga. vold og overgrep, er det motivasjon nok. 

 

I tillegg er jeg glad i å være i aktivitet, og glad i å være ute i naturen. Jeg trener regelmessig og er i god form til å klare denne turen. Mannen min og jeg seilte fra Stavanger til Lofoten sist sommer, og nå bare gleder jeg meg til å sette meg på sykkelen å tråkke i vei langs kystens landevei.

Jeg heter Siri Yttervik og er 40 år. Kommer opprinnelig fra Senja i Troms. Flyttet til Grimstad for 27 år siden. Er utdannet førskolelærer, og er ansatt ved Soria Moria barnehagene i Arendal.

 

Jeg ønsker å tråkke Norge på langs for å være med å skape trøkk omkring ett utrolig viktig tema; at alle barn har rett til en barndom uten vold!

 

Som småbarnspedagog har jeg ikke all verdens erfaring med tohjulssykkel uten støttehjul.

Selv om jeg er en vinglete nybegynner på sykkel, har jeg en del erfaring med lagidrett, og mye av min motivasjon for å sykle Norge på langs, er å gjøre dette sammen med andre som også ønsker å "gjøre en forskjell" for barn.

 

En stor motivasjonsfaktor for å klare hele turen er først og fremst grunnen til at vi gjør det. 

Fokuset på at; "Alle barn har en rett til en barndom uten vold".

 

Jeg tror vi kommer til å få utrolig flotte naturopplevelser og ett sterkt samhold i gruppen som kommer til å motivere oss fram mot våre mål. Hvis jeg i tillegg kommer i brukbar form etter hvert, vil jo det kunne virke motiverende for å sykle helt til Nordkapp :)

 

Solid støtte og smarte ord fra gode venner har allerede styrket og motivert meg, og er alltid godt å ha med på i sekken... "Du kan tro at du kan, og du kan tro at du ikke kan. I begge tilfeller vil du få rett."

Jeg ønsker å sykle Norge på langs - for en barndom uten vold - fordi "jeg tror at jeg kan klare det" :)

 

Jeg er utrolig takknemlig for at jeg har fått mulighet til å bli med på denne viktige, grensesprengende og eventyrlige reisen. Tusen takk Ada Sofie!!!

 

"Be the change you wish to see in this world"  Mahatma Gandhi.

Trykk på link for VIGDIS' BLOGG.

Æg heite Erling Johnsen, 51 år, uføretrygda oljearbeider pga tinnitus. Kom fra Harstad til Arendal i 1981, har bodd her siden. Kona mi Turid har æ hatt i 31 år nu... Datteren vår e 29 år som har gitt oss barnebarnet Cecilia på 4 år.

 

I en så viktig sak som "en barndom uten vold" er det ikke vanskelig å motivere seg til en lang sykkeltur. Med tanke på hva Ada og Stine har vært gjennom samt alt dere har fått gjennomført i ettertid er bare heilt utrolig. Jo flere vi blir jo mere slagkraft får vi i budskapet, og derfor enorm motivasjon til å tråkke heilt opp. Norges kyst på sykkel er jo en opplevelse uten sidestykke i heile verden tørr æ påstå. Også virker opplegget deres supert. 

 

Kan budskapet om "en barndom uten vold" spres langs kysten i flest mulig lokalaviser og riksaviser er det den største premien en kan få på Nordkapp. 

Navnet mitt er Monica Abrahamsen, er 53 år. Bor på Fevik i Grimstad kommune.

Ønsker å delta for jeg synes dette er et kjempebra initiativ å sykle for vold mot barn.

Motivasjonen for å klare hele turen er med tanker til sønnen min som jeg mistet for snaue to år siden og som hadde fylt 30 år i mai.

Jeg heter Hilde Erdvig og er 40 år. Kommer fra Høvåg, Lillesand Kommune i Aust-Agder 

Fikk sykkelturen i 40-års gave fra mannen min. Overraskelsesgave, med 80 gjester til stede da jeg fikk utfordringa. Den tok jeg på strak arm. 

 

Jeg ønsker å delta fordi jeg vil få en fantastisk naturopplevelse, samtidig som jeg kan være med å bidra for at mange barn kan få et bedre liv. Stiftelsen gjør et fantastisk arbeid, og jeg føler meg privilegert som kan få lov til å være med på dette. 

 

Motivasjonen til å klare turen, tror jeg vil variere. Enkelte tider vil opplevelsene som venter motivere meg videre, andre ganger vil saken vi sykler for motivere meg, og atter andre ganger er målet i seg selv motivasjonen. Jeg tror samholdet oss syklister i mellom og saken vi jobber for vil bety mye under hele turen.

Jeg heter Siri Stranger-Johannessen er 48 år og kommer fra Grimstad, men bor på Ski.
 

Sykle Norge på langs med en gjeng høres veldig artig ut, dessuten gjør stiftelsen en veldig bra jobb. Jeg ønsker å støtte stiftelsen på denne måten.

 

Min motivasjon er at dette er en unik sjanse til å gjøre denne turen sammen med andre.

 

Jeg heter Solfrid Fossli,er 48 år gammel og kommer fra Iveland i Aust-Agder. Er gift med Rune og vi har 4 sønner. Jeg er så heldig å få jobbe i barnehage, så min motivasjon for denne turen er å være med å fronte “en barndom uten vold”. Det blir også en opplevelse å se kysten av Moder Norge fra sykkelsetet….. antageligvis med medvind hele veien (ha ha!).    

Hadde først tenkt å sykle deler av turen, men da Rune foreslo HELE strekket jublet  alle guttene våres! Jeg valgte å tolke det positivt, og tenkte at: for en fantastisk familie jeg har!! Nå som jeg har møtt mange av de som skal være med ble det også en stor motivasjon for turen. Utrolig flott og artig gjeng kan man si…. 

Målet for turen er  blant annet. å verve så mange “barnerettsfaddere” som mulig,- så dette anbefaler jeg at du blir. Se fadder for mer info om dette.